Vinterferie

Timbuktu

I mer enn 800 år har Timbuktu vært et yndet mål for eventyrere og oppdagelsesreisende fra hele verden. Endelig var det vår tur til å oppleve denne byen som i århundrer har vært synonymt med Afrikas mystikk og utilgjengelighet. Navnet har vi hørt siden vi var barn, men ikke visst hvor det var, bare at det var så langt vekk som det var mulig å komme.

Timbuktu oppnådde sin berømmelse først og fremst på grunn av sin beliggenhet. Plassert ved begynnelsen av Sahara, og der hvor elva Niger bøyer av og vender sørover, ble byen et knutepunkt for den transsahariske handelen. Kamelkaravaner fraktet gull, edelstener, slaver og salt gjennom Sahara, og medførte at enorme rikdommer tilfalt byen. I følge arabiske handelsmenn på 1400 tallet var gatene i Timbuktu brolagt med gull. Det var nok en overdrivelse, men mytene om et ørkenens Shangri La var skapt, og har levd helt fram til våre dager.
I tillegg til rikdommene vokste byen fram til å bli et senter for islamsk lære, og byens bibliotek inneholdt datidens største samling av arabiske skrifter.

I dag er Timbuktu først og fremst tuaregenes by. Dette stolte ørkenfolket som med sin lyse hud og sine flotte indigo fargede turbaner og kjortler, mest av alt likner berber folket i Nord Afrika.

Mange hevder at det er reisen til Timbuktu, mer enn selve byen, som er den største opplevelsen. Og selv om vi nå er bosatt på siste utpost før Timbuktu, bare 20 mil unna, var det en strabasiøs tur på veier som tildels må kunne betraktes som utfordrende. Men når siste hinder var passert, og vi var kommet oss helskinnet over Niger, og byen ligger foran oss med all sin historikk og særpreg, så var det absolutt verdt innsatsen!


Den første dagen i Timbuktu red vi ut i ørkenen i en kamelkaravane. Vi campet i en tuaregleir hvor det ble danset tradisjonelle danser, vi spiste grillet lam og drakk lokal te, før vi la oss på en madrass og sovnet under stjernehimmelen. En flott opplevelse!

Neste dag ble tilbrakt inne i byen, hvor vi besøkte biblioteket med 9000 oldtidsskrifter, noen av de flotte moskeene, og byens markeder.
Dagen ble avsluttet ute på noen av de fantastiske sanddynene som omslutter byen. Når du sitter og ser sola sakte gå ned over Saharas endeløse hvite sand, mens du i bakgrunnen skimter tårnene på minaretene fra Timbuktus tre moskeer, ja, da kjenner man at det vanskelig kan bli mer eksotisk...

Gutta klare for kameltur i ørkenen

Solnedgang over Sahara

Besøk fra Norge..

På mandag var tiden kommet for å reise til flyplassen i Sevarè for å ta i mot familien Håndstad. Reisefølget var dessverre blitt noe redusert fordi Vivian lå igjen i Norge med nyoperert rygg, men vi gledet oss veldig til at Trond, Samuel og Selma skulle komme.
Plutselig stod de der, vinterbleke og smilende med boblejakka over armen, klare for det store Afrika-eventyret. Gjensynsgleden var naturligvis stor, og gleden ble ikke mindre da de pakket opp brev, gaver, mat og godteri fra familie og venner hjemme. Tusen takk til alle dere som har sendt med noe til oss!
Det er nærmest umulig å forberede seg på alle inntrykkene som møter en de første dagene i Mali. For de fleste er klima, landskap, mennesker, språk og kultur så fremmedartet, at det nærmest blir uvirkelig og for noen lammende. De fleste opplever at de trenger tid for å absorbere alle inntrykkene, og at underbevisstheten jobber på spreng for å tilpasse seg den nye virkeligheten. For oss som har bodd her en stund og blitt vant til det maliske samfunnet, så er det veldig spennende å oppleve alt på "nytt" igjen, gjennom de som kommer på besøk.

De første dagene med vårt besøk har vært utrolig hyggelige, ikke minst fordi de har vært veldig begeistret for det de har opplevd, men også fordi det rett og slett har vært fint å være sammen med dem igjen.
Vi har rukket å vært på sanddyna, på kameltur og sett ville krokodiller. Krokodillene holder til i nærheten av en Dogon-landsby en times kjøring fra byen vår. Ved å avtale med landsbysjefen var det mulig å få med seg noen lokale, utsyrt med stokker, som skulle passe på oss. Det var mange krokoliller der i alle størrelser, noen var riktig svære. Sansynligvis som et akutt utslag av 40-års krisa, bestemte Trond seg for å skulle klappe en krokodille. Som en krysning mellom Lars Monsen og Crocodile Dundee, snek han seg innpå bakfra og klappet den, helt til den bråsnudde og glefset etter unge Håndtad, som allerede hadde satt ny pers på 60 metern. og var lykkelig over å ha alle lemmer inntakt!

Til helgen går ferden til Timbuktu. Vi gleder oss alle til å oppleve mystikken og historien sus i denne legenden av en by!

Våghals fra nord..



Han vart skræmt ja....

Kongo, mørkets hjerte!

Verdens øyne har den siste tiden vært rettet mot krigen i Midtøsten. Bildene fra Gaza har ført til voldsomme demonstrasjoner over store deler av verden. Veldig mange føler et stort engasjement til denne konflikten, enten man støtter palestinerne, er pro Israel, eller bare er rystet over at mer en 1000 mennesker har mistet livet i meningsløse krigshandlinger.

På samme tid, men 4000km lenger sør på det afrikanske kontinentet, pågår et av verdenshistoriens største folkemord. I Kongo dør ufattelige 500 000 mennesker hvert år som følge av borgerkrigen som nå har vart i over 10 år. Det betyr at mer enn 5 millioner har mistet livet siden konflikten startet! Totalt maktesløse kan FN rapportere om hundretusener av kvinner og unge jenter som voldtas og tortureres som en del av en systematisk massakre.

Opprørslederen Laurent Nkundas marsj mot den viktige byen Goma, likner i klartekst på serbernes ferd mot Srebrenica i Bosnia i 1990 årene, vi snakker om etnisk rensing og folkemord!

Hvordan kan verden tillate dette? Hvorfor er det ingen som demonsterer for Kongo?

Så mange fylles med sinne og frustrasjon over urettferdighetene i Midtøsten, så utrolig få bryr seg om de ufattelige lidelsene i Kongo!

Hvordan kan USA, EU og verdensopinionen tillate den humanitære katastrofen som utspiller seg i Kongo?
Er det fordi krigen i Kongo ikke innvolverer vestens "usual suspect" Islam?

Eller er et liv i mindre verdt i Kongo enn i Midtøsten?

Situasjonen er i hvertfall at mens resten av verden er opptatt med å dempe effekten av finanskrisen, samt å fordele skyld i Midtøsten, så fortsetter grusomhetene hver eneste dag i Kongo, mørkets hjerte!

Pictures from Sahara!!!!