Jul i Mali

Det blir naturlig nok en spesiell julefeiring for oss i år. Langt borte fra venner og familie og alt vi forbinder ned jul. Vi kommer til å savne jula hjemme, og det kommer til å bli sårt å ikke være sammen med resten av familien på selve juledagene.

Adventstiden her i Mali har vært innholdsrik. Den har bestått av felles bakedag, Luciafest, Jul i Blåfjell og juleskuespill på skolen. Men det er bare å innrømme, vi har ikke det snev av julestemning! Det blir sagt at julen her i Mali er veldig lik den opprinnelige i Juleevangeliet, esler, gjetere osv.Men for oss som er vant til å fryse på øra, så blir det liksom ikke helt det samme!

Jul blir det allikevel, og jeg tror vi skal få en fin høytid. Julaften og 1. dag skal vi være sammen med gode venner i Sevarè. Det blir til og med pinnekjøtt på Julaften.

I romjulen drar vi på 3 dagers trekking tur til Dogonland. Vi skal gå i fjellene og overnatte i dogonlandsbyer, skal være veldig spesielt.
I nyttårshelga er vi en gjeng som skal reise til Timbuktu. Blir spennende å oppleve denne byen som er kilden til så mye mystikk, eventyr og historie. På selve nyttårsaften rir vi med en kamelkaravane ut i Sahara. Vi skal overnatte i en tuareg leir ute i ørkenen langt fra sivilasjonen.

Så selv om vi ikke får jul som vi er vant med, så tror vi at vi får noen flotte opplevelser som gjør at vi kommer til å se tilbake på denne jule og nyttårsfeiringen med glede.

Til slutt må vi få si at det er utrolig hyggelig at så mange har fulgt med på bloggen dette halvåret. Tusen takk til alle dere som har lagt inn kommentarer og sendt oss mail. Dere skal vite at det betyr veldig mye for oss som er langt borte, å få små og store tilbakemeldinger hjemmefra.

Magnus, Johannes, Benedicte og Rune

ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Barneraking

Noe av det mest spennende ved å være her i Mali, er å få være med på lokale tradisjoner og seremonier. I helga var Benedicte med på barneraking. Det er en slags navnefest som skjer 8 dager etter at barnet er født. De raker alt håret av barnet, før håret blir rullet sammen og sendt rundt til alle gjestene, som da mottar en velsignelse.

Selve navnet er det faren til barnet som bestemmer. Han sier fra til Imamen hva barnet skal hete. Imamen roper det ut til alle de andre mennene. Til sist får barnets mor og de andre kvinnene vite hva babyen skal hete!

Sannheten om Afrika

Hva er sannheten om Afrika? Det er som å spørre etter sannheten om Europa. Mener vi Balkan eller Skandinavia? Tsjekkia eller Irland? I Afrika bor det 850 millioner mennesker fordelt på 54 land, strukket over 7 tidssoner. Dette er mangfoldets kontinent, fra den 1435m dype Tanganikyasjøen til det snødekte Killimanjaro 5895moh. Fra de endeløse åpne savannene i Øst Afrika på Serengeti og Masai maras sletter, til de dampende regnskogene i Kongo og Vest Afrika. Fra Atlas fjellene i Nord Afrika hvor Saharas enorme sanddyner strekker seg sørover gjennom 11 land og 9 millioner km2. Til korallrevene og det krystallklare vannet i Det Indiske hav som omgir Mombasa og Zanzibars strender. Fra Cape Towns pulserende og moderne storbyliv, til de enkle Tuareg leirene i ørkenen ved Timbuktu.

Afrika er mangfoldets og kontrastenes kontinent. I Kongo raser det en grusom borgerkrig, i Sør-Afrika planlegges fotball VM. I Botswana hersker velstand, mens vest i Etiopia står nå 7 millioner mennseker i fare for å sulte i hjel!

Vidunderlige Afrika! Der hvor himmelen gløder og vinden er en mild venn. Dette lidelsens og krigenes kontinent, hvor kvinner kan bære 25l vann på hodet uten å søle og hvor sjåfører får bilvrak til å gå. Her finnes folk som sier "no problem", "basi fuu waala", "hakkuna matata", når alt har misslyktes. Dette er den verden hvor menneskene ser deg rett i øynene og vil vite hvem du er. Hvor alle vil være venner og kaller hverandre brødre og søstre. Et dampende kontinent med rød jord og sterke mennesker.

Men Afrika er også 4 millioner barn som dør hvert år av sykdommer de med 20 kr kunne vært reddet fra. En kvart million kvinner dør i barselseng fordi de mangler en sykepleier. Sykepleierne er på jobb i Europa. I Manchester jobber det flere malawiske leger enn det er leger i Malawi. Halve Afrikas befolkning lever på en dollar dagen, kuene i EU subsidieres med to!

U-hjelp og bistand har hverken avskaffet fattigdom, sult eller analfabetisme. Mange land har gjort seg avhengig av støtte utenfra og korrupsjonen er kvelende, men ut av bistandsstatistikken vandrer det samtidig livsfriske barn som kan lese og skrive. Kvinner som har skaffet seg et levebrød gjennom mikrokreditt, tusentalls landsbyer har fått rent vann. Verden er sannelig ikke svart-hvit!

Det er vanskelig å forholde seg likegyldig til Afrika, til kontrastene, til naturen, til menneskene og dyrene. Det sies at når man først har fått Afrika under huden, så vender man alltid tilbake. Kanskje er det den blomstrende livsgleden og den ukuelige optimismen som har en slik magisk tiltrekningskraft!

Malaria

Så har vi kommet oss gjennom vår første ordentlige sykdomsperiode i Mali. Både Magnus og Johannes hadde malaria i forrige uke! Malaria er jo en alvorlig sykdom, men hvis man er tidlig ute med behandling, så går det som regel bra. I tillegg tar vi selvsagt malariaprofylakse, som også er med på å bremse sykdomsforløpet når man først er smittet.
Malaria kan være vanskelig å oppdage fordi den kan starte med så mange forskjellige symptomer, men når feberen kom var vi raske med å ta en blodprøve for å sjekke. De er flinke til å diagnostisere malaria og tyfoid her, men utover det må man behandle seg selv. Sykehusene her er ikke et sted man ønsker å oppholde seg, så skulle det bli kritisk må en evakueres til hovedstaden eller eventuelt Norge.
Guttenes malaria forløp heldigvis helt udramatisk. Magnus lurte på om han kom til å dø når han fikk vite at han hadde malaria, men ganske raskt syntes han det var litt "kult" å ha malaria, ikke så mange fra Tønsberg som har det!!
Heldigvis tok det bare tre dager før Magnus var på beina igjen. Johannes ble dårlig bare et par dager etter Magnus. Inkubinasjonstiden på malaria er 2-3 uker, og siden de sover i samme myggtelt har de nok blitt smittet samtidig. Johannes kom seg også greit gjennom sin første runde med malaria, så etter en snau uke kunne vi puste lettet ut da begge var friske.

Sykdom var nok det vi gruet oss mest til før vi reiste ut til Mali. Vi ønsker selvsagt ikke å utsette barna våre for noen fare, men vi vet jo at endel sykdommer her er alvorlige. Når det gjelder malaria og tyfoid, så er det dessverre ofte ikke et spørsmål om du får det, men når du får det! Så det gjelder å ta sykdomstegn på alvor og starte behandling så tidlig som mulig. I mangel av et helsevesen å stole på, kjennes det relativt trygt med den kompetansen som er i det norske miljøet her. Mange har vært her lenge, og kan gi gode råd og veiledning til oss nye som er vant til å forholde oss til en og annen forkjølelse...