Varmt!

I det høstmørket og etterhvert kulda senker seg over bygd og by hjemme, er det betimelig å skrive noen ord om varmen her nede. For det er nemlig veldig varmt! Normal dagstemperatur for tiden ligger på 37-38 grader. Hvis det ikke er noen skyer vipper det opp mot 40, og på overskyede dager ned mot 35. På kvelden er det fortsatt i varmeste laget å sitte ute, først etter midnatt kryper gradestokken såvidt under 30 grader. Heldigvis har vi air condition på soverommene som gjør at vi sover godt, men strøm er veldig dyrt her så det må brukes med måte.
I tiden som kommer, fram til utgangen av oktober, skal det bli enda litt varmere! Så endelig i november starter kuldetida, hvis temperaturer på mellom 25-30 grader kan kalles det! Fra november til ut februar, er den kaldeste og beste årstiden her i Mali. Da er det svalt om natta, og godt og varmt på dagen. Det er i denne perioden det kommer flest turister hit til Mali. Etter at Lonely Planet listet både Timbuktu og Dogonland på sin 10 på topp opplevelser i verden, har turismen økt kraftig. Det er dog ikke snakk om noe masseturisme. Vi har fortsatt ikke truffet en eneste turist etter at vi kom hit, så Mali er fortsatt en godt bevart skatt for de som ønsker opplevelser utenom det vanlige!
I mars er det definitivt slutt på den behagelige perioden. Da kommer Harmattanen, en glovarm ørkenvind fra Sahara, som bringer med seg enorme mengder sand og temperaturer på opptil 50 grader! Denne ekstreme varmen varer helt til juni, da den kuliminerer i starten av regntiden.

Som dere forstår så har vi mange varme dager i vente. Da gjelder det bare å gjøre som afrikanerne; holde seg i skyggen, ta livet med ro og la tiden komme. "Bassi fuu walaa"

...eller nyte at vannkrig i oktober ikke fører til lungebetennelse.

Ukjente lyder!

Alle steder har sine mer eller mindre særegne lyder. Etterhvert som man blir vant med lydene, er det i stor grad underbevisstheten som registrerer de fleste av dem. Når det blir endringer, som når fuglene begynner å synge om våren, blir vi veldig bevisst det en stund. Her i Mali er det for oss veldig mange ukjente lyder. Hver morgen i sekstida, våkner vi av den rytmiske dunkingen av nabokona som stamper hirse! Hirsegrøt er selve sikringskosten i det maliske kostholdet. Den er grønn og slimete av utseende, men livsviktig for folk flest.
Andre lyder som ikke akkurat preger lydbildet i Tønsberg, er bønneropene fra minaretene som kaller muslimene til bønn fem ganger daglig. Det går nå på slutten av fastemåneden Ramadan, og mange maliere er slitne. En sak er jo ikke spise i løpet av dagen, men å gå i denne varmen uten å ta til seg vann, ikke engang svelge sitt eget spytt, er ganske drøyt!
Til slutt må jeg nevne alle dyrelydene. Nei, jeg snakker ikke om elefanter og løver, men alle husdyra som går rundt overalt. Haner, geiter, sauer og kyr, vandrer rundt på gater og torg, og fremfører sine mer eller mindre sjarmerende lyder. Men værst av alle er eselet! Ikke visste jeg at et så uskyldig utseende dyr kunne lage så mye, så høy, og så grusomme lyder. De hyler som om dommedag er nær, og med tanke på at eseltettheten kan sammenliknes med biltettheten hjemme, så skjønner dere at det blir mye lyd!

Bryllup

Denne helgen var vi i bryllup. Hushjelpen vår Nema, giftet seg i et kristent bryllup.

Dagen startet med en formell vielse på rådhuset. På invitasjonen sto det at det startet kl 09, men etter noen uker i Afrika, dristet vi oss til å komme en halv time for sent. Først halv elleve ankom brudeparet og alle gjestene, skjønner fortsatt ikke hvordan alle de andre klarte å komme samtidig, halvannen time for sent!!

Fra rådhuset var det bilkortesje til kirken. Alle biler ble fyllt opp av gjester på tak og lasteplan.

I kirken var det samlet mer enn 200 mennesker, det var taler, sang og dans i bøtter og spann. Siden det er ekstra stas å få hvite gjester i bryllup, ble vi henvist til hedersplassene helt fremst ved siden av brudeparet! Selve seremonien i kirken varte i ikke mindre enn 4 timer!! Magnus og Rune kastet inn hånkledet etter to timer, mens Johannes og Benedicte holdt ut hele seremonien i nærmere 40 graders varme, godt gjort!

På ettermiddagen og kvelden var det selve bryllupsfesten. Den ble holdt i et gårdsrom som var fyllt til randen av glade mennsker som danset til musikken av lokale trommeslagere. Det gikk mest i en ringdans jeg aldri lærte på danseskolen, men Benedicte og Stina danset til anerkjennende nikk fra sine afrikanske medsøstre!

Selv var jeg travelt opptatt med å fotografere siden de fleste av gjestene lot til å tro at jeg var en form for offisiell bryllupsfotograf!

Litt utpå kvelden kom det en sandstorm med et påfølgende kraftig regnvær, da løp alle gjestene hjem og bryllupsfesten sluttet, tror jeg.....

Gjestene i maliske bryllup syr seg antrekk i samme stoff. Brudeparet i midten.

Bruden med "arbeidsgiver-familien".

Under festen har bruden og brudgommen skiftet til antrekk i samme stoff.

Dans og moro under festen!!

Elvecruise på Niger!

Alle norske som arbeider for MELM I Mali, har vært samlet i en uke i Sevarè. Her har vi blandt annet vært på elvecruise. Niger er en av Afrikas aller største elver, og nå på slutten av regntiden har den enormt stor vannføring. Ved Mopti/Sevarè møtes elvene Niger og Bani, og sammen skaper de verdens største innlandsdelta. Ganske utrolig at risdyrking og fiske er store næringsveier så langt borte fra havet! I tørketida inntar kvegflokker deltaområdet, og på den måten skapes et vekselbruk mellom ulike næringsveier som gjør dette området helt unikt.

På vår dagstur på Niger, var vi på besøk i en landsby ute i deltaet. Vår hvite hud skaper oppmerksomhet alle steder i Mali. Vi er blitt vant til at barn flokker seg rundt oss, peker og roper tobabo (hviting). Men her ute var det definitivt ikke hverdagskost å se hvite mennesker. Det ble lettere kaotiske tilstander når 20 tobaboer inntok landsbyen for å se den praktfulle moskeen de hadde bygd der ute. Kan ikke annet enn å bli imponert over at det er mulig å bygge et slikt byggverk av leire!

Mens landsbyens barn tok avskjed med oss med sang og klapping, satte vi kursen tilbake til Mopti, Malis største havn. På vei tilbake møtte vi mange tungt lastede båter med varer som skulle til Timbuktu. Det tar ca 3 dager å seile oppover Niger for å nå Timbuktu, men det er en reise vi får gjøre en annen gang...

Vi synes det utrolig hyggelig at så mange legger igjen kommentar/hilsen på bloggen. Vil bare opplyse om at dere ikke trenger å registrere dere, kan bruke anonym og skrive navnet ditt i selve kommentaren!

Benedicte i maliske klær.
Pinnene som stikker ut, og gir det karakteristiske maliske preget, brukes til å klatre på når moskeen får nytt lag med leire/ kumøkk utenpå.

Barna klappet og sang når vi dro.

Turisten med moskeen i bakgrunnen. Alle barna løp etter oss for å se på disse "rare menneskene."

Fattigdom

Mali er et vakkert land med savanner, ørken og fjell, og menneskene som bor her er blide og vennlige. Det er allikevel umulig å stenge ute alle inntrykkene fra den bunnløse fattigdommen som veldig mange lever i. Mali er et av verdens desidert fattigste land. Den siste offisielle FN rapporten fra i sommer, viser at Mali er av de landene i verden med høyest barnedødelighet. Mer enn halvparten av alle barn dør før de fyller 5 år! I endel landsbyer i distriktet hvor vi bor, er det en dødelighet på opp mot 75%. Tenk litt på det!
Mali er det landet i verden med høyest kvinnedødlighet. I gjennomsnitt føder hver maliske kvinne 8 barn. Mange dør derfor i barsel eller som følge av komplikasjoner i forbindelse med omskjæring. Stort sett alle jenter i Mali omskjæres. Det er en tungt forankret tradisjon som tar tid å endre. Vår arbeidsgiver har satt i gang prosjekter for å få slutt på denne grusomme praksisen, og resultatene har vært veldig gode i enkelte landsbyer.
Forventet levealder i Mali er 45 år!! Dette er selvsagt av de aller laveste i verden. Det er først og fremst mangel på rent vann, sanitære forhold og Malaria, som er årsaken til at så mange mennesker dør så alt for tidlig. Bare Malaria tar hvert år over en million liv i Afrika, de fleste av disse er barn. Et lite myggnett til 20 kr stk vil kunne redusere denne dødligheten dramatisk.
Det er groteske tall jeg ramser opp, og joda, selvsagt har jeg sett tilsvarende tall før. Men uten å skulle virke for klisjefyllt, så er det ganske anderledes å se menneskene bak tallene. Det å oppleve hvor mange som lever helt marginalt fra hånd til munn, og hvor mange som sliter med å få dekt helt grunnleggende behov, gir i hvertfall en ydmykhet over hvor utrolig heldig vi er som bor i Norge. Samtidig gir det jo også et perspektiv på de tingene som opptar oss hjemme, enten det dreier seg om bomring, bensinpriser eller kontantstøtte!

Bilkurs og sanddyner

Bilkjøring i Afrika er noe ganske annet enn hjemme. Ikke bare er trafikkbildet temmelig anderledes, men veistandarden er også et kapittel for seg. Kryssing av eleveleier og annen kjøring ute i bushen er ofte påkrevd, fordi veien enten er blitt borte eller regnvann har gjort den uframkommelig. Alle sinte tanker jeg noen gang har sent statens vegvesen eller andre vegmyndigheter, er herved trukket tilbake!
Den positive delen her nede er jo at bushkjøring er veldig gøy. Med de bilene vi har til disposisjon, som Toyota Landcruiser, så våkner virkelig gutten i deg når vi kjører i terrenget.
For å unngå alle nybegynner feilene har vi deltatt på bilkurs. Hvordan unngå å kjøre seg fast i sanddyner, hvordan krysse en elv osv. I tillegg har vi lært så mye bilteknisk at vi nok kan utføre EU-kontrollen selv når vi kommer hjem....
Dagen ble avsluttet med en utflukt for hele den norske kolonien til en sanddyne i nærheten. Her ble det lek og moro for barn i alle aldre. Til slutt fulgte vi solnedgangen over sanddyner og savanne, et mektig skue!

Douentza er omgitt av flotte fjell.
Lokale gjetere

Vi øvelseskjører i bushen

Gutta på lasteplanet

Løvene i Boni

Tidligere var det et rikt dyreliv i Mali, hvor zebraer, antiloper og sjiraffer rådet grunnen. På 70 og 80 tallet inntraff det flere store tørkekatastrofer i Mali, som førte til ørkenspredning og dårligere levekår for både mennesker og dyr. I dag er det stort sett bare elefanter av de store savanne-dyrene som man møter på her i Mali. Det er mye flodhest og krokodiller i elvene og apekatter i trærne, men dyrelivet kan ikke helt sammenliknes med det man finner i Masai Mara og Serengeti i Øst-Afrika.
I år har det derimot kommet godt med regn under regntiden, og savannen ligger grønn og innbydende med stadig flere Akasie- og Baobatrær som er så karakteristisk for den afrikanske savannen.
Og nå har det kommet melding fra en landsby i nærheten som heter Boni, om at de igjen har begynt å høre løvebrøl om kveldene! Det er jo fantastisk at løvene er på vei tilbake i Mali etter så mange år borte. Men de må gjerne holde seg oppe i fjellene ved Boni.....

Fjelltur

I går ettermiddag var vi på fjelltur. En av de norske som har vært lenge her i Mali, ville gjerne vise oss noen flotte fjell å klatre i rett utenfor Douentza. Vi freste avgårde i Range Rovern og kjørte en halv times tid innover bushen. Bushkjøring med firehjulstrekker er forøvrig utrolig gøy!
Vi stoppet ved noen flotte klipper og startet klatringen. "Guiden" vår Kjell Magne hadde med seg en lang kjepp, tenkte at han hadde den for balansen, men da han fortalte at det var pga kobra slangene, ble det stille i turfølget! Det er visst mye spytt-kobrai området og ikke uvanlig å støte på i fjellet.Det var ganske absurd å klare oppover fjellet med tanke på at det kunne ligge en kobra slange på neste stein! Men det gikk bra, eneste form for dramatikk var flaggermus store som katter i en hule vi måtte gå gjennom.
Fra toppen var det forøvrig flott utsikt utover den grønne savannen, som om to mnd vil være gul og ørkenpreget.

Bilder

I hagen har vi papaya, lime, banan og mango tre. Vi har også en hengekøye fra Ikea!!

Johannes og vaktmannen vår Boukari.

Hushjelpen vår Nema har laget middag til oss.

Foran huset vårt er det en stor "myggveranda" der vi kan sitte ute hele kvelden.

Hjelp i huset!!

Det å ha folk som jobber i huset vårt, er for oss en temmelig uvant situasjon. Vi har hverken hatt au pair eller polske byggningsarbeidere på lønningslista hjemme i Norge, så dette er første gangen.
Vi har en vaktmann som heter Boukari. Han er nærmere 2 meter lang og utrolig snill og hyggelig.Han sitter på en stol utenfor huset vårt hele natta og passer på oss. Vet ikke helt hvorfor, det er jo relativt trygt her, men det er tradisjon i Mali og mange andre steder i Afrika, at hvite/rike mennesker har egen vaktmann. I tillegg til å være nattevakt, koster Boukari gårdsplassen hver morgen, åpner porten når vi kjører inn og ut med bilen, og er ellers tilgjengelig med å hjelpe til med små praktiske ting.
Vi har også en hushjelp som heter Nema. Hun vasker og rydder huset hver dag, vasker klær to ganger i uka, og har middagen klar når vi kommer hjem etter jobb.
Det er naturligvis veldig deilig, men også helt nødvendig hvis vi skal gjøre en jobb her. Husarbeid, handling og matlaging er nemlig veldig tidkrevende her. Dessuten er det snakk om attraktive jobber for de lokale. Så selv om det fortsatt føles rart å ha noen som står og vasker opp på kjøkkenet vårt, er det absolutt mulig å venne seg til....