onsdag 24. september 2008

Ukjente lyder!



Alle steder har sine mer eller mindre særegne lyder. Etterhvert som man blir vant med lydene, er det i stor grad underbevisstheten som registrerer de fleste av dem. Når det blir endringer, som når fuglene begynner å synge om våren, blir vi veldig bevisst det en stund. Her i Mali er det for oss veldig mange ukjente lyder. Hver morgen i sekstida, våkner vi av den rytmiske dunkingen av nabokona som stamper hirse! Hirsegrøt er selve sikringskosten i det maliske kostholdet. Den er grønn og slimete av utseende, men livsviktig for folk flest.
Andre lyder som ikke akkurat preger lydbildet i Tønsberg, er bønneropene fra minaretene som kaller muslimene til bønn fem ganger daglig. Det går nå på slutten av fastemåneden Ramadan, og mange maliere er slitne. En sak er jo ikke spise i løpet av dagen, men å gå i denne varmen uten å ta til seg vann, ikke engang svelge sitt eget spytt, er ganske drøyt!
Til slutt må jeg nevne alle dyrelydene. Nei, jeg snakker ikke om elefanter og løver, men alle husdyra som går rundt overalt. Haner, geiter, sauer og kyr, vandrer rundt på gater og torg, og fremfører sine mer eller mindre sjarmerende lyder. Men værst av alle er eselet! Ikke visste jeg at et så uskyldig utseende dyr kunne lage så mye, så høy, og så grusomme lyder. De hyler som om dommedag er nær, og med tanke på at eseltettheten kan sammenliknes med biltettheten hjemme, så skjønner dere at det blir mye lyd!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Rune! Vi har nå vært inne og sett på dere og lest.Ser spennende ut,men veldig fremmed.
På Dokka er det flott høstvær og fine farger, men temperaturen er ikke veldig høy.
Tvillingene på Gjøvik er nå ni måneder. Aldeles nydelige selvsagt, og bestemors gullklumper.
Skal hilse fra Kjell og Hans Kristian.
Klem og gode ønsker til dere fra tante Grethe

Anonym sa...

Hei! Her er det høstferie og regn. Så da er det fint å kunne følge dere i Mali. Spennende å lese om et land som er så totalt forskjellig fra Norge. Hilsen fra Hanne og co. i Kodal.