Hverdagsliv i Mali

Noen av dere lurer kanskje på hvordan hverdagen vår i Mali fortoner seg. På samme måte som for dere hjemme, varierer naturligvis også vårt aktivitetsnivå. Det er perioder hvor det skjer mye, og det er absolutt dager hvor vi synes det skjer lite. Varmen krever også at man setter ned tempoet i perioder, noe som kan være vanskelig for oss nordboere, men helt nødvendig her i Mali.
Denne uken har bydd på relativt mange aktiviteter. På fredag holdt vi avskjedsfest for familien Hinderaker, som reiser hjem til Norge etter 4 år i Mali. Vi var samlet 25 stk til pizza og brus i hagen vår, ungene koste seg med film på storskjerm.

Lørdag pakket vi bilen og forflyttet oss de to timene det tar å komme til Sevarè. Det er i denne byen den andre norske skolen i Mali befinner seg, og vi bor alltid hos vår lærerkollega, Lise, som både har hjerterom og husrom!
På søndag var Benedicte i et muslimsk bryllup i Mopti. Intet mindre enn fire av søsknene til en av de ansatte i MELM, skulle gifte seg. Bryllup i Mali er et fantastisk skue, med hundrevis av mennesker i praktfulle fargerike antrekk. Det er sang og dans, og det er en mengde ritualer som er helt fremmede for oss. Som hvit blir man betraktet som æresgjest, så man får de beste plassene og blir oppvartet etter beste evne.
På mandag hadde vi felleskole i Sevarè. Hva gjør man når temperaturen runder 40 grader i skyggen? Jo, hele skolen reiser naturligvis til nærmeste svømmebasseng, hvor vi bader og spiser is!! For å gjøre dagen fullkommen for elevene, hadde vi overnatting på skolen fra mandag til tirsdag. Sammen med de canadiske barna, koste vi oss med leker og spill hele kvelden, når klokka ble elleve krøp alle inn i myggteltene sine og sovnet!
På tirsdag fikk vi ny bil! Ironisk nok måtte vi altså til Afrika for å få ny bil. Den er naturligvis ikke vår personlig, men vi skal disponere den resten av vår tid i Mali. Det er en splitter ny Toyota Hilux, firehjulstrekk og sterk som rakkern, tar seg frem både i bushen og på sanddyner. Klart det er moro med ny bil, men det blir ikke lett å komme hjem til Baleno`n nå...

Det var litt fra denne uka!
Under kan du se et slideshow med bilder fra denne ukas opplevelser og aktiviteter. Kos deg :)

Hva er fattigdom?

Vi har nå snart bodd 8 mnd i Afrika, på mange måter virker det som vi har vært her mye lenger.Læringskurven har vært bratt både når det gjelder språk og kultur. Den første perioden her nede var vi nærmest lamslåtte i forhold til kontrastene til vår egen "verden". Vi var jo mentalt forberedt på de enorme forskjellene i levemåter og levekår, men å vite at vi skulle bo her og være en del av dette samfunnet føltes veldig sterkt på kroppen.
Noe av det mest utfordrende i møte med et u-land som Mali, er naturligvis fattigdommen. Til å begynne med virker den altoverskyggende, og det er vanskelig å fokusere på noe annet. Etterhvert oppdager man at vi har en rekke stereotypier og holdninger til fattigdom, som er forankret i vår erfaringsbakgrunn. Gradvis endres brillene man observerer livet rundt seg med, og etter en stund fortoner ikke virkeligheten seg fullt så svart-hvit lenger.
For hva er egentlig fattigdom?
I Norge regnes man som fattig hvis man ikke har råd til å reise på ferie, eller la barna delta på fritidsaktiviteter. Jeg mener på ingen måte å bagatellisere, bare forsøker å illustrere spennvidden i begrepet fattigdom. I Mali er det et fåtall som har mulighet til å skaffe seg tv, moped eller bil, og de fleste bor uten innlagt vann eller strøm i husene sine. Men her i Mali vil jeg ikke betrakte det som fattigdom!
Fattigdom er når barna legger seg sultne kveld etter kveld.Fattigdom er når mer enn halvparten av barna i mange landsbyer dør fordi de ikke har rent drikkevann. Fattigdom er at tusenvis av barn ikke får mulighet til skolegang, og dermed blir fratatt muligheten til et annet liv.
Det finnes altså store nyanser når det gjelder fattigdom og levekår i et land som Mali. Det å ha lite er ikke alltid synonymt med nød og elendighet. Om vi våger å måle livskvalitet i antall smil, så tror jeg malierne kommer bedre ut enn de fleste. Hjemme er vi i overkant opptatt av det lille vi ikke har, her i Mali er de veldig glade for det lille de har. Kan det være sånn at takknemlighet er omvendt proposjonalt med velstand..?

Rune har fått parabol...

Behovet for jevnlig tilgang på nyheter og fotballkamper er relativt grunnleggende hos undertegnede. Her i Mali eksisterer ikke papiraviser, og den mildt sagt ustabile internettkapasiteten tilsvarer to ISDN linjer til hele byen. Ikke det at mange her bruker internett, men hastigheten blir allikevel så lav at du rekker å spise middag mens du venter på at en ny side skal komme opp.
Jeg har derfor gått til det drastiske skritt, å gå til innkjøp av det som trolig er Vest Afrikas største parabolantenne! For en åpenbaring det er igjen å kunne se Champions League, og å kunne følge nyhetssendinger på CNN og France 24.
Det er naturligvis ikke helt uproblematisk rent etisk å bruke såvidt mye penger på noe så uviktig som tv, når en befinner seg i et av verdens fattigste land. Allikevel tror jeg at på noen områder må en tillate seg å være litt ufornuftig og ikke se alt i et nord-sør perspektiv.Vi skal jo bo her en stund, og parabolen er definitivt et trivselsfremmende tiltak for vår del.

De som har tv her i Mali, har den gjerne stående ute på gårdsplassen(joda, det er masse sand og støv i lufta!)Når kvelden kommer og mørket faller på, strømmer det til med naboer og bekjente, som benker seg rundt tv-aparatet. Så sitter de gjerne en 20-30 stk sammen og følger tv-kvelden fra begynnelse til slutt. Veldig sosialt og hyggelig!Når det gjelder selve programmene som vises på tv, så bærer de nok preg av at det nasjonale tv selskapet i Mali ikke utsettes for nevneverdig konkurranse.Det er nemlig uforholdsmessig mye folkedans og brasilianske såpeserier, heldigvis krydret med en og annen fotballkamp!
Kall oss gjerne kjipe, men vi har ihvertfall valgt å ha tv`n stående inne i stua, til vaktmannsfamilien vår sin store skuffelse. De var nok også en smule skuffet da de så tv`n vår, vi har nemlig med oss en flatskjerm fra Norge. De synes nok vi burde tatt oss råd til å kjøpe en "tjukkere" tv, her i Mali er nemlig størrelse og tyngde ensbetydende med kvalitet. Jo større og tyngre, desto bedre! kineserne produserer faktisk egne radioer for det vest-afrikanske markedet med en såle av sement i bunnen av radioen, uten noe annen funksjon enn å gjøre den tyngre! Går så det griner det her. Også vi da som må nøye oss med en liten stusselig ipod...