.jpg)
I mer enn 800 år har Timbuktu vært et yndet mål for eventyrere og oppdagelsesreisende fra hele verden. Endelig var det vår tur til å oppleve denne byen som i århundrer har vært synonymt med Afrikas mystikk og utilgjengelighet. Navnet har vi hørt siden vi var barn, men ikke visst hvor det var, bare at det var så langt vekk som det var mulig å komme.
Timbuktu oppnådde sin berømmelse først og fremst på grunn av sin beliggenhet. Plassert ved begynnelsen av Sahara, og der hvor elva Niger bøyer av og vender sørover, ble byen et knutepunkt for den transsahariske handelen. Kamelkaravaner fraktet gull, edelstener, slaver og salt gjennom Sahara, og medførte at enorme rikdommer tilfalt byen. I følge arabiske handelsmenn på 1400 tallet var gatene i Timbuktu brolagt med gull. Det var nok en overdrivelse, men mytene om et ørkenens Shangri La var skapt, og har levd helt fram til våre dager.
I tillegg til rikdommene vokste byen fram til å bli et senter for islamsk lære, og byens bibliotek inneholdt datidens største samling av arabiske skrifter.
I dag er Timbuktu først og fremst tuaregenes by. Dette stolte ørkenfolket som med sin lyse hud og sine flotte indigo fargede turbaner og kjortler, mest av alt likner berber folket i Nord Afrika.
Mange hevder at det er reisen til Timbuktu, mer enn selve byen, som er den største opplevelsen. Og selv om vi nå er bosatt på siste utpost før Timbuktu, bare 20 mil unna, var det en strabasiøs tur på veier som tildels må kunne betraktes som utfordrende. Men når siste hinder var passert, og vi var kommet oss helskinnet over Niger, og byen ligger foran oss med all sin historikk og særpreg, så var det absolutt verdt innsatsen!
.jpg)
Den første dagen i Timbuktu red vi ut i ørkenen i en kamelkaravane. Vi campet i en tuaregleir hvor det ble danset tradisjonelle danser, vi spiste grillet lam og drakk lokal te, før vi la oss på en madrass og sovnet under stjernehimmelen. En flott opplevelse!Neste dag ble tilbrakt inne i byen, hvor vi besøkte biblioteket med 9000 oldtidsskrifter, noen av de flotte moskeene, og byens markeder.
Dagen ble avsluttet ute på noen av de fantastiske sanddynene som omslutter byen. Når du sitter og ser sola sakte gå ned over Saharas endeløse hvite sand, mens du i bakgrunnen skimter tårnene på minaretene fra Timbuktus tre moskeer, ja, da kjenner man at det vanskelig kan bli mer eksotisk...
.jpg)
Gutta klare for kameltur i ørkenen.jpg)
Solnedgang over Sahara.jpg)
4 kommentarer:
Til de av dere som bare kjenner veien til Timbuktu gjennom Donalds uttallige eventyr og synes veien dit virker totalt ufremkommelig, så må jeg bare stemme i og si at det er den nesten også. Det er ikke ofte jeg kunne tenkt meg et nyrebelte på biltur, men makan... Det skal visst legges asfalt hele veien til Timbuktu og da blir jo "prisen" for denne eksotiske straks lavere. Det blir jo litt gromt å kunne si at i "gamle dager", da vi reiste, da var det hårda bud da!!! (Det skal dog nevnes at for bare 5 år siden var halvparten av de 20 milene bare sanddyner..) En eventyrlig reise jeg og mine barn kommer til å være evig takknemlig for at dere tok oss med på.. Tusen takk for atter en overdose begeistring!!
Hilsen en bergtatt og målløs Trond
Høres ut som jeg må ta meg en tur til og oppleve Timbuktu før asfalten kommer! Hyggelig med et familiebilde der Magnus har det samme smilet! Klem fra mormor i snøværet.
Takk for sist og for noen flotte dager sammen med dere i Timbuktu. Veldig kjekt å bli kjent med dere. Håper dere kom dere vel hjem igjen også, uten for mange spystopp på veien? Vi hadde en flott tur gjennom Dogonland ned til Sevare, en fin og rolig dag i Sevare og Mopti dagen etterpå før turen gikk hjem igjen til Bamako. Og batteriet på kameraet holdt gjennom hele Dogon:)
Sees i april!
Hilsen Irene og Jon Ivar
Ny Hilux til ein lærarfamilie!? At det går an. Kva er det som er i ferd med å skje i misjonen?
Frode
Legg inn en kommentar