Påsketur

Hva gjør man når det er påskeaften og en befinner seg i Sahara, noen tusen kilometer unna nærmeste snøflekk? Jo, man tar med seg miniski, akebrett og snowboard til nærmeste sanddyne. Det går så det suser!
Tradisjonen tro ble det også i år arrangert påskefrokost med påfølgende aking og diverse aktiviteter i sanda her i Douentza. Når man bor i et land hvor ingen vet hvor de var når Oddvar Brå brakk staven, og ingen noensinne har hoppet etter Wirkola, så gjelder det å være kreativ for å holde stolte norske skitradisjoner i hevd. På den positive siden er jo at vi slapp å smøre med klister, og ingen klaget over at de frøys på beina..
Når det gjelder den lokale maliske deltakelsen , så var den heller tynn. Hverken Kollen-brøl eller bikkja i bakken skapte nevneverdig entusiasme hos de fremmøtte tilskuerne, derimot lo de godt av endel av fallene som ble prestert! Så hvem vet, kanskje er spiren sådd for en fremtidig malisk deltakelse i vinter OL.
Den store påskefølelsen kom definitivt når vi alle fikk utdelt kvikk lunsj, Anthon Berg påskeegg, og en appelsin hver, direkte sendt fra Norge for anledningen. For en lykke! Det smakte helt fortreffelig! Så fikk det ikke hjelpe at sjokoladen smeltet raskere enn vi klarte å spise den, og at sanda knaste godt i tenna i mellom munnfullene med appelsin...