torsdag 15. januar 2009

Hjemlengsel..



Det er ikke så lenge man skal være borte fra moderlandet før man savner brunost, pølser og melkesjokolade. Men her en kveld da vi satt og så på en dvd, forøvrig den utmerkede norske politiserien "Kodenavn Hunter",( muligens et uttrykk for at vi er sulteforet på god tv underholdning..), uansett, da de viste en scene fra Stortinget t-bane stasjon, og vi begge ble fylt med akutt nostalgi og utbrøt at vi savnet t-banen, ja, da skjønte vi at vi led av hjemlengsel!!Ingen av oss har noe spesielt følelsesmessig forhold til Stortinget t-bane stasjon ( det ville jo vært ytterst urovekkende..), men for oss symboliserte det noe trygt og kjent.

Det er ingen tvil om at tiden her i Mali gir oss erfaringer og innsikt som alltid vil prege oss. En del av bildet er de fantastiske og fremmedartede opplevelsene som vi er så heldige å få oppleve, men til hverdagen hører også savn av familie, venner og kollegaer og alt som er trygt og godt i Norge. Intet tre vokser inn i himmelen, det hører forsakelser med når man gjør et slikt valg som vi har gjort. Men det er jo slettes ikke farlig å kjenne litt på tvil og savn, vi blir ihvertfall veldig bevisst på de aktivitetene og relasjonene som vi setter mest pris på hjemme.

Til tross for hjemlengsel og noen tunge stunder føler vi oss veldig priviligerte. I tillegg til alle opplevelsene har vi som familie veldig god tid til hverandre. Her eksisterer ikke tidsklemma, det er snarere en utfordring å fylle tiden for oss som er vant til at alt skal gå i hundre. Vi har vært så heldige å få en avtale med en høgskole hjemme, som gir oss muligheten til å studere afrikansk historie og kultur mens vi er her nede. Motiverende å være i en naturlig setting, samtidig som det er fint å få formalisert noe av den kunnskapen vi sitter igjen med etter tiden i Afrika.

Når man har vært lenge borte, er det lett å idyllisere alt hjemme. Det er flott at vi tenker på hjemme som noe udelt positivt, men om jeg ikke husker helt feil så er vel ikke akkurat Tønsberg i januar noe "hurra meg rundt" heller...
Så når hjemlengselens brottsjø slår innover oss fra tid til annen, er det viktig å holde fokus på alle de små og store magiske øyeblikkene som livet her i Mali gir oss. I tillegg får vi kose oss med tanken på alt vi skal gjøre og alle dere vi skal treffe når vi kommer hjem på ferie til våren!



Ingen hjemlengsel å spore i disse ansiktene...

3 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var et godt bilde å se for bestemora. Dere ser både friske og glade ut alle tre.To flotte pene gutter og en veldig nydelig hund også. En liten pakke med litt snop er underveis til dere. Tenker mye på dere og gleder meg veldig til dere kommer hjem. Dere er savnet i vinterferien på hytta og i slalombakken...Kos dere med Bulle.
Klem fra bestemor

Anonym sa...

Rune!! det er Bendik som du hadde i 7ende klasse. (hvis du husker meg) jeg fikk Bloggen din av Vetle som går i klassen min. Jeg ville bare si at det har gått veldig fint på ungdomsskolen hittil. Det var ikke så ille som jeg trodde. Men uansett takk til deg og Lene som forbredet oss så bra til ungdomsskolen! jeg har også begynt å spille gitar.. alle i familien hilser!

Anonym sa...

For en skjønn valp dere har<33
Dere er sååå heldige som får være i det spennende landet i 2 år!
Jeg er sikker på at dere gleder dere til og komme hjem og treffe venner og famile, og naboer:D