Endelig kom mormor på besøk! Etter å ha reist i mer enn to døgn, Torp-Amsterdam-Paris-Bamako-Sevarè, så ankom hun vår by Douentza, sliten men ved godt mot. Det var naturligvis utrolig hyggelig å få Kirsti på besøk, og når hun i tillegg hadde koffertene fulle av gaver, mat og godteri, så ble det julaften og 17.mai på en gang! Pinnekjøtt, wienerpølser, geitost og melkesjokolade frembringer akutte abstinenser og ville gledesutbrudd hos enhver nordmann i eksil, og når vi i tillegg fikk tre dager gamle aviser, ja, da var lykken fullkommen!
Vi har jo ikke ferie, så Kirsti må delta i "hverdagslivet" vårt. Som nylig pensjonert lærer, har hun virkelig fått gjort nytte for seg på skolen. Hun har hatt undervisning, laget undervisningsopplegg, og systematisert bøker og utstyr....
Men det blir så absolutt tid til opplevelser også. Forrige uke bød på storstilt Halloween fest med 30 gjester, en kameltur, og ikke minst et besøk i en landsby i bushen. Det ble mange sterke inntrykk i møte med mennesker i glede og sorg under landsby besøket.
Denne helgen reiste vi på tur til Djennè. Djennè er en av de største turistattraksjonene i Vest Afrika. Byen som er på UNESCO sin verdensarv liste, er mest kjent på grunn av moskeen, som er verdens største byggverk i leire! Som en kulisse fra en eventyrfilm danner moskeen et bakteppe i en by som ikke har forandret seg nevneverdig fra 1500 tallet! Djennè, som ligger på en øy i Banielven, er en utrolig spennende og fascinerende gammel by. Følelsen av at tiden har stått stille var betagende, men de åpne kloakkrennene som rant i de trange gatene var overhodet ikke et sjarmerende innslag fra en tid som forlengst burde vært forbi...
Glade gutter som har fått pølser fra Finnsbråten med knekk garanti...
Mange herlige små barn å holde når man er på besøk i landsbyer.
Turister foran moskeen i Djennè.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar